Kjære gode Anna.
Takk for mange gode minner du ga oss på seniortreffet i credo. Du gledet deg alltid til å komme. Du delte av deg selv på treffene. Vi fikk og komme hjem til deg for å hente trær som var saget ned. Da fikk mannen min og jeg både middag og kaffe med hjemmebakst. Nystekte brød fikk vi med oss hjem.
Vi fikk være med i din 70 årsdag og en bursdag du feiret på Saron. Det var stas.
Du har beriket oss med ditt vennskap . Takk. Vi vil bære med oss alle gode minner og samtaler.
Fred over ditt minne.
Torill Høgberg
Minneord til kjære tante Anna.
Jeg kjenner meg så ydmyk og takknemlig for å ha fått være en del av ditt opplevelsesrike og eventyrlige liv, et liv som mest av alt ble ledet av tro og håp, handlingskraft og mot, trofast omtanke for alle du var glad i.
Det var så flott å få høre alle historiene fra barndommen i Bø, fra tenårene i Molde, fra alle årene som telegrafist i Handelsflåten. Historier om smått og stort fra dagliglivet på Straume der du trivdes så godt. Opplevelsene dine fra frivillig arbeid i Israel som «godt voksen» pensjonert dame de senere år.
Det er så mange gode minner å hente frem. Sommerminner fra da jeg var barn og du og familien var på besøk på Sunnmøre, familie- og slektssamlinger, både formelle og uformelle. Godt samvær, godt «prat» og god latter. Nært og kjært var du helt til stede både i glede og når sorg rammet.
Jeg kommer til å savne at du skal komme på besøk, at du står blid og glad i døren med kofferten din og forteller om reisen til Ålesund. Jeg kommer til å savne deg på familie- og slektsamlinger. Jeg kommer til å savne å høre stemmen din i telefonen, høre om hva du har opplevd. Jeg kommer til å savne å kunne fortelle deg at jeg er glad i deg.
Jeg er så takknemlig fordi både jeg og de tre voksne mennene (som du alltid kalte «guttene» mine) fikk lære deg å kjenne og være en del av livet ditt.
Hvil i fred, kjære du.
Mari Janne, 16.11.2018
Kjære ‘’ tante’’ Anna.
Var alltid hyggelig å tilbringe tid sammen med deg. Du var som ungdommer flest og alltid i godt humør:-) Hadde en del kontakt med deg da jeg bodde i Bergen. Var flere ganger på besøk og overnattet hos deg og Arvid Ole. Du var lett å bli glad i og selv om du ikke var min tante ble det til at jeg kalte deg tante Anna jeg slik som alle de andre. Sist jeg så deg var på slektstreffet vi hadde i Bø i fjor. Du var en av få som holdt tale og selv om det var blandet inn noe gud og Jesus her og der var det en flott og veldig lang tale. Du var deg selv og du var ett utenom det vanlige godt menneske. Du sa det som det var og la ikke noe imellom. Du ga mye av deg selv, og gjorde ikke forskjell på noen. Takk for at jeg fikk bli kjent med deg og lykke til videre på ferden. Vi skal atter en dag sees igjen ❤️
Kjære tante Anna, takk for gode minner. Vi møttes mange ganger i barndommen, hos bestemor, hjemme hos oss i Honningsvåg og i Romsdalen, da min søster og jeg fikk være med deg og onkel Sverre sørover til huset på Nesjestranda som dere to bygget, for å ha et hjem når dere ikke seilte utenriks. Å få komme til Nesjestranda med dere er et av de beste sommerminnene. Det var ananasbrus hver dag og besøk rundt omkring til store gårder med folk og dyr og mange spennende ting vi gjorde.
I Bø var du med på slåtta og snekret og skrev på maskin og det var alltid sol. Du var et verdensmenneske, reiste som telegrafist jorden rundt og hadde mange historier å fortelle fra et begivenhetsrikt liv. Du var en livlig tante som kjørte bil, ordnet opp og pratet og lo. Full av energi. Jeg husker deg i fargerike klær, gul bluse og turkis bukse. Og jaggu hadde du ikke gul bluse da du kom til Bø siste gang i 2017. Kristoffer var så kry for at han hadde en grandtante og han sa alltid grandtante til deg.
Du fikk se igjen både ditt barndomshjem på Kleiva og huset til Aslaug og Peder, der du hadde så dårlige minner fra. Stedet der senga di hadde stått var mye kortere enn at et barn på ni-ti år kunne strekke seg ut. Jeg glemmer aldri uttrykket i ansiktet ditt da du sto og så på sovekammeret og så på sengeplassen din. Avstanden til bakken fra vinduet, der du hadde tenkt å hoppe ut og rømme da du ble låst inne. Der bodde du, med minner fra utkastelsen på Kleiva, der dere søsken ble spredt for alle vinder og du ikke kunne bo med din mor og søsken. Men du reiste deg igjen, du kom deg ut i verden, fikk utdannelse, først som hjelpepleier og etter hvert som telegrafist.
Jeg har med jevne og ujevne mellomrom fått brev fra deg, du skrev alltid godt og spennende om livets tildragelser. Siste gang i min barndom, da jeg traff deg hos bestemor, var du der sammen med Anton, glad og forelsket og Kristian var underveis. Da turte du ikke å bade i Gåslandsvannet som du eller brukte å svømme i.
Vi fikk høre om dine stebarn og dine barn etter hvert. Du hadde slått deg til ro utenfor Bergen med familie. Bestemor døde i den tiden så det ble ikke flere treff i Ringstadåsen. Jeg besøkte deg engang på Hammersland, da Kristian og Arvid Ole var smågutter. Du var blitt enke, mor og bofast i en kjellerleilighet, men som før, du reiste deg igjen og bygget eget hus på Sotra. Du var dyktig å snekre og ikke redd for å ta i, like optimistisk som alltid.
Jeg besøkte deg også i det nye huset i Lyngnesveien et par ganger, da var guttene i tenårene, dere hadde et fint hjem, men du hadde møtt enda mer motgang med hjerne og hjerteoperasjon. Men du sto på, reiste til Israel og jobbet og reiste hit og dit, i høyfjellet og til Romsdalen. Da Arvid Ole døde så brått sa du at du ikke ville leve lenger, men også det kom du gjennom. Du fikk etter hvert ei fin leilighet på Fjell, og berget deg gjennom brannen som oppsto sist sommer. Det var mange prøvelser i ditt mangfoldige liv. Når jeg snakket med deg i telefon hadde du evne til å leve deg inn i og le høyt av ting jeg fortalte om, du lo så høyt og godt når jeg fortalte om den rampete lille hunden vi hadde fått og galskapen han fant på. Da mintes du Nadja, hunden til Arvid Ole som sikkert var minst like tung som du og som du var så glad i og aldri kom til å glemme.
Du skrev ofte julebrev til meg, full av planer og pågangsmot og nye eventyr. En gang jeg feiret jul med Johnny og pappa leste jeg julebrevet fra deg på julaften, vi lo masse av lystige ting du skrev, så du spredte glede og latter med dine ord.
Jeg hadde bestemt meg for å besøke deg i høst, du var så frisk og fin da jeg snakket med deg på telefonen da du var på Haukeland, du skulle snart hjem, sa du. Men så gikk det galt, Kristian kontaktet meg. Jeg dro så fort jeg kunne og rakk deg akkurat. Du lå og sov i sykesenga på Haukeland. Før jeg reiste hadde jeg en ide om at du kom til å reise deg opp, le og si ”Ho gamle tante Anna er seig”, for det sa du alle de gangene du kom på sykehus og hjem igjen. Jeg holdt deg godt i hånda en siste gang.
Vi tok avskjed for kvelden, Kristian og jeg og dro hjem til Kristian. Klokken fem om morgenen vekket han meg. De hadde ringt fra Haukeland og vi kjørte inn. Der lå du, så nydelig pyntet som et vakkert maleri. Der var lys og ro rundt deg, det var en god opplevelse å ta avskjed med deg. Du kom hjem, kjære tante og grandtante Anna.
Du ville nok smilt til Kristian og meg om du hadde kunnet, der vi sto andaktsfulle og så på deg, men vi følte begge at vi fikk en siste hilsen, ditt nærvær.
Ulla
Kjære tante Anna!
Jeg har bare gode minner om deg. Vi møttes ofte i Bø om sommeren. Det var stor stas når vi fikk vite at du også skulle feriere der. Du var så lett å prate med, alltid i godt humør. Du fortalt morsomme historier fra barndommen og fra da du seilte som telegrafist påde syv hav.
Du fikset mye hos bestemor. Etterisolerte deler av huset, renset brønnen og hjalp til med å montere vannpumpe.
Ellers hjalp du til med slåttonna. En dag skar du deg stygt på ljåen. Det var ingen jamring på deg. Du sa sikkert bare " o hoe sann" , eller noe slikt, før du tullet inn handa og dro til butikken for å telefonere. Etter legebesøket var det jeg som fikk æren av å skifte bandasje, sikkert fordi jeg var eldst og mamma ikke likte å se blod.
Sommeren -68 ble Ulla og jeg med deg og Sverre til Nesjestranda. Du jobbet på ferga da og vi var ofte med deg, noe som vi satte veldig pris på. Husker at det var så gode sveler ombord og de var poulære hos passasjerene.
Julen-68 var jeg med deg og Sverre til Sunnmøre for å hilse på slektningene. Vi var innom Ertevåg, Ørsta og Ålesund.
Sommeren-76 var jeg på besøk hos deg på Misje. Jeg jobbet på hurtigruten da og du kom og hentet meg.
Du var den av mamma sine søsken som jeg hadde mest kontakt med. Jeg besøkte deg flere ganger etter at du flyttet til Bergen.
Siste gang jeg så deg var sommeren-17 , først i Bø på slektstreffet og så ble du med mamma hit til Målselv.
Du var ei fantastisk tante!
Vi møtes igjen!